Var det gammeltestamentlige jødiske partikularisme eller Guds universalisme for morgenmanna i sabbatsskoleleksjonen Efeserne

---En av de vanskeligste sakene å forklare er en som Moses, Jesaja, Jesus, Paulus, Lukas og andre, så vel som Ellen White, riktig forstod:

"Gjennom Israel var det Guds [hensikt] å gi rike velsignelser til alle mennesker. Gjennom dem skulle veien forberedes for spredning av lys til hele verden. Ved å følge korrupt praksis hadde verdens nasjoner mistet kunnskapen om Gud. Han bestemte at prinsippene som ble åpenbart gjennom hans folk, skulle være et middel til å gjengi Guds moralske bilde i menneskene. For et verk som ligger foran oss, og hvor få fatter dette verk!" 22LtMs, Lt 361, 1907, par. 6

---Jeg tror ikke jeg har sett denne tilnærmingen i noen reformert protestantisk eller katolsk litteratur, gammel eller nylig. Israels rolle som et lys for nasjonene i Det gamle testamente.

---Gjennom Ellen Whites bøker er det en tråd som sier at frelsen ikke bare var for hebreerne. Det skulle være hebreere for nasjonene.

--- Så hvor kommer eksklusiviteten fra?

---Lommer av ond behandling eller reaksjon på onde nasjoner som angriper resten av Gud eller de troende i resten av Gud som er hans fokus, blir øset opp og brukt av jordiske krefter i den hebraiske nasjonen i Det gamle testamente som ratio dicidendi for eksklusivitet, partikularisme, av jødedommen.

---Hva er jødedom? Jødedommen er ikke det samme som den hebraiske åpenbaringen av Gud i Det gamle testamente. Det er et forsøk på å tolke det og gjorde tolkningsdogmet som setter opp et system for tilbedelse, stil og mote som følger strengt dogmet og ikke den hebraiske åpenbaringen av Gud.

---Det er det samme i protestantismen (Luther sa, Calvin sa, Wesley sa ... derfor vil jeg følge Luther eller Calvin eller Wesley selv om de ikke fulgte 2 Mosebok 20 for å ha sin sabbat på lørdag i stedet for søndag).

---Dogmatisme og menneskers personlighetsdyrkelse fremfor Gudsdyrkelse i Hans Hebraiske Åpenbaring.

---Rabbi så og så sa at Rabbi så og så sa, og det er derfor jeg gjør det jeg gjør.

---Dogmatisme av en rabbiners tolkning av den hebraiske åpenbaringen av Gud i stedet for å følge seg selv ved egen lesning ved egen tolkning direkte den hebraiske åpenbaringen av Gud.

---Derfor ble hedningene i Det nye testamente behandlet slik de ble.

--- Men det er en viss tråd av visdom i dette. Salme 1: 1-2 sier at man ikke skal sitte i ringen av synderne, eller onde eller kort sagt, hedninger eller hedninger som er hedninger.

---Men hva med hedninger som er trofaste? Salme 18 av de trofaste kanaanittene (Charles Fenshams tolkning av den).

---Eller hva med den hedningetrofaste Rut moabitten?

--- «Gudfryktige» kalles de.

---Hans K. LaRondelle oppsummerte i sin bok Perfection Bibelens prinsipp det beste jeg har hørt om dette emnet: "Perfeksjonsimperativet forutsetter det forløsende veiledende" (side 162).

---Dette står i Det gamle og Det nye testamente.

---Når Paulus da i Efeserne snakker om hedningene som ikke fikk lov til å tilbe, er det jødedommens selvlagde regler som tar lommer av tekster fra Det gamle testamente som ratio dicidendi for deres oppførsel, men som Kristus tolket på nytt med sitt eget ord, det Ordet var selve det hebraiske gamle testamentet som de brukte. Hyggelig. Korrigere?